Ord, som ender på ‑wegian (del 2)
5. november, 2019
København
Da jeg skrev den første del af dette indlæg, havde jeg en ret god idé om, hvad den anden del skulle indeholde. Men undersøgelsen af de mere obskure ‑wegian-ord viste sig at være mere tidskrævende end først antaget, eftersom nogle af dem ikke findes i nogen ordbog. Det kunne jeg måske have forventet, siden disse demonymer er resultatet af sproglig kreativitet og ikke bestemt af nogen faste regler.
Vi kom fra, at jeg i første del spurgte mig selv: hvor mange engelske ord ender på ‑wegian? Hvor kommer endelsen fra? Og hvorfor kan det tilføjes til andre tilsyneladende urelaterede stednavne så nemt?
Vi nåede kun halvvejs igennem de britiske og irske stednavne, så lad os gå direkte til sagen:
Den britiske og irske slags (fortsat)
Stednavne, som ender på ‑wick
Lerwick
Kun ét stednavn, som ender på ‑wick, kan tage endelsen ‑wegian. Det er i første omgang overraskende, fordi ‑wick ikke er det samme som det ‑way, Norway og Galway indeholder. Men måske kan der findes en forklaring i stedets historie.
Lerwick, den største by på Shetlandsøerne, er en skandinavisk bebyggelse—meget lig Stornoway, som vi omtalte i forrige indlæg. Den blev oprindeligt kaldt noget i retning af Leirvík, som betyder »lervig« eller »mudderbugt« på oldnordisk2. På lavlandsskotsk hedder byen Lerook eller Lerrick blandt flere andre navne3. Og på skotsk gælisk er navnet Learaig eller Liùrabhaig4, som begge ender med g. Så måske er det denne lydlige lighed kombineret med den skandinaviske baggrund, som ledte til, at man på engelsk kalder indbyggerne Lerwegians5.
Men igen er endelsen ‑vík »vig« eller »bugt« ikke det samme som ‑vegr »vej«, som gav os den originale ‑wegian-endelse. Så det er endnu en kreativ neologisme.
Stednavne, som ender på ‑gow og ‑ow
Glasgow
Glasgow var stednavnet, som startede denne undersøgelse. Men med det skotsk gæliske navn Glaschu6, det lavlandsskotske navn Glesga7 og det latinske navn Glascovium8 eller Glasquum9 giver det ikke meget mening at kalde befolkningen Glaswegians10. Og det er de naturligvis ikke altid blevet kaldt. Tidligere var ordet Glasgower11, som tager en mere traditionel endelse.
Først tænkte jeg, at Glaswegian måske var resultatet af en metatese (dvs. ombytning) af g og w i Glasgow, som ville give os noget i retning af Glaswog, hvilket nemmere kunne tage endelsen i analogi med Norwegian. Det ville selvfølgelig være en radikal ændring, men vi så noget lignende med Galway, som kom af Gaillimh → Galliva → Galvia. Og det kunne meget vel være en del af ordlegen i konstruktionen af slangordene med ‑wegian som endelse. Men det viser sig, at der var et mellemstadie: Glasgowegian13,14. Det gør enhver overvejelse af metatese unødvendig, siden slutresultatet kan forklares som en simpel afkortning af ordet, som mister den tryksvage stavelse go.
En nylig tilføjelse fra 2019 til the Oxford English Dictionary giver os endda ordet Weegie15 (også stavet Weedjie og Weedgie), hvilket er en yderligere forkortelse af ordet. Her er endelsen blevet en så central del af identiteten, at alle dele af stednavnet helt kan udelades.
Bow
Bow-distriktet i London kan også tage endelsen. Men det lader til at ordet Bowegians kun er set brugt én gang af George Bernard Shaw16—og han taler ikke særligt rosende om dem, så måske er det ment nedsættende.
Men en liste af ord, som ender på ‑wegian, ville ikke være komplet uden det, selvom det er, hvad leksikograferne hos Oxford English Dictionary kalder et nonce-ord—et ord opfundet til lejligheden. Det viser også, sammen med ordet Glasgowegian, at et stednavn kun behøver at ende med et w for at kunne få endelsen ‑wegian sat på.
Den australske slags
Som lovet tager vi nu til den sydlige halvkugle for at se på nogle meget mærkværdige anvendelser af ‑wegian-endelsen. Her kan hverken stednavnets oprindelse, dets nylatinske navn eller tilstedeværelsen eller fraværet af bogstavet w forklare anvendelsen af endelsen.
Brisbane
På engelsk kan man kalde en person fra Brisbane en Brisbanian17 eller en Brisbanite18. Og man skulle ikke tro, at ‑wegian kunne tilføjes her, eftersom stednavnets endelse ikke bærer nogen lighed med ‑way i Norway eller overhovedet indeholder et w. Men alligevel vil man nogle gange se ordet Briswegian19 anvendt om befolkningen i hovedstaden i delstaten Queensland i Australien.
Tasmanien
Det almindelige engelske ord for en person fra Tasmanien er en Tasmanian20. Men som det ses af ordbogsopslaget, kan det også referere til den (nu uddøde) oprindelige befolkning på øen. Som adjektiv er det ofte brugt om dyr og planter, som er eller var hjemmehørende på øen, for eksempel den tasmanske djævel (Tasmanian devil) og den tasmanske tiger (Tasmanian tiger).
Af den ene eller den anden grund kan en indbygger fra Tasmanien også kaldes en Taswegian22. Igen er det en fuldstændig uregelmæssig brug af endelsen ‑wegian. Men måske bruger disse to australske demonymer endelsen for at antyde en form for skandinaviskhed eller nordeuropæiskhed.
Konklusion
Eftersom ordene, som ender på ‑wegian, er meget spøgende og slang-agtige, er det umuligt at lave en komplet liste af dem. Som vi har set, er det kun den sproglige fantasi hos sprogbrugerne, som sætter grænser for, hvilke nye ord der kunne laves ud af dette suffiks.
For at opsummere kommer denne endelse af ét eneste stednavn af oldnordisk oprindelse, som blev oversat til latin og blev givet det almindelige demonymiske suffiks ‑an. Det vil sige: *Norðvegr → Noꞃðƿeᵹe → Norvegia/Norwegia → Norvegius/Norwegius → Norwegian. Af denne form blev der dannet et par portmanteau-ord (Scandiwegian, Scowegian), men det gør ikke endelsen produktiv. Så begyndte nogle stednavne på de britiske øer at anvende endelsen i analogi (Gallowegian, Galwegian, Stornowegian). På dette stadie er det en acceptabel, men dog mærkværdig, måde, hvorpå man kan lave demonymer ud af stednavne, som ender på ‑way. Men jeg er ikke sikker på at jeg vil kalde endelsen produktiv endnu.
Begge disse spring—fra ét ord til et par portmanteau-ord og udbygningen af den analogiske regel ‑way → ‑wegian—er store og usædvanlige. Men i mine øjne er springet fra én regel til flere regler (‑wick → ‑wegian; ‑gow → ‑wegian; ‑w → ‑wegian) det største og mest bemærkelsesværdige. Det er her, endelsen begynder at vise tegn på produktivitet.
Og de australske anvendelser (Briswegian, Taswegian) tager endelsen til nye territorier (undskyld ordspillet) ved at tilføje suffikset til et hvilketsomhelst stednavn uden hensyntagen til dets oprindelse eller stavemåde. Nu er jeg sikker på, at man i uformelt talesprog kan sætte endelsen på et vilkårligt stednavn og stadig blive forstået.
Det har endda fået sit eget liv i ordene ’Wegian23 og Weegie, som er forkortelser, som kun lader endelsen stå tilbage.
Grunden til endelsens popularitet kan jeg ikke kende med sikkerhed, og det kan være rent tilfældigt, at den er blevet adopteret af så mange. Men jeg tror, der er et par ting, som har hjulpet til: Endelsens karakteristiske lyd kan have inspireret ordsmede til at opfinde morsomme ord med endelsen; og associationen med skandinavere, og senere skotter og irere, kan have fremkaldt et mentalt billede af en person fra de områder (på godt og ondt). Hvad angår Bowegian, er Shaw meget tæt på at kalde dem ukultiverede, og den betydning kan ligge i ‑wegian-endelsen med reference til de barbariske vikinger. På den sydlige halvkugle kan endelsen være med til at understrege befolkningens nordeuropæiske historie. I alle tilfælde er det svært at sige med slangord, som refererer til store grupper af mennesker, hvor mange af dem der med stolthed bærer titlen »stednavn-wegian«, og hvor mange der ville blive stødt af at blive påduttet prædikatet.
Overblik
Jeg vil efterlade jer med et overblik over stednavnene og deres demonymer, som vi har diskuteret i disse to indlæg. Ordene, som ender på ‑wegian er sat med fed skrift.
Forkortelser: ig, irsk (Gaeilge); l, latin; oe, oldengelsk; on, oldnordisk; pg, proto-germansk; sg, skotsk gælisk; ∅, ingen betydning.
Stednavn | Endelse | Demonym |
---|---|---|
Norway | ‑way fra on ‑vegr »vej« | Norwegian |
Scandinavia | ‑avia fra pg ‑*awjō »ø«24 | Scandinavian, Scandiwegian, Scowegian |
Galloway | ‑way fra sg ‑gaidheil »gælere« | Gallovidian, Gallowegian, Galwegian |
Galway | ‑way fra l ‑via fra ig ‑imh ∅ | Galwayman, Galwaywoman, Galwegian, ’Wegian |
Stornoway | ‑way fra on ‑vágr »våge« | Stornowegian |
Lerwick | ‑wick fra on ‑vík »vig« | Lerwegian |
Glasgow | ‑gow fra sg ‑cau »fordybning« | Glasgower, Glasgowegian, Glaswegian, Weegie |
Bow | ‑w ∅ | Bowegian |
Brisbane | ‑bane fra oe ‑bàn »ben«25 | Brisbanian, Brisbanite, Briswegian |
Tasmania | ‑mania ∅ | Tasmanian, Taswegian |
Hvad bliver det næste?
Som dette indlæg viser, er der ingen grænser for, hvilke stednavne der kunne få endelsen ‑wegian, og jeg tror, at vi vil se flere af dem i fremtiden. Nogle eksempler kunne være: en Yorwegian fra York i England, som på et tidspunkt blev kaldt Jórvík; en Whaligowegian eller Whaliwegian fra Whaligoe i Skotland; eller hvad med en Corrinshegowegian eller Corrinshewegian fra Corrinshego i Nordirland?
Jeg er sikker på, at vi vil se meget mere kreative anvendelser end disse, og jeg ser frem til det.
-
Foto: Taget i 2005 af Flickr-brugeren arsemagic (Creative Commons-licens: 🅭🅯🄏🄎). ↩
-
A Dictionary of British Place Names (2011, ny udgave) af Anthony David Mills, s. 294:
Lerwick Shet. Lerwick 1625. ‘Mud Bay’. OScand. leirr + vík.
-
Dictionary of the Scots Language under Lerook n.:
Lerook. Also Lerrouk [...]; Ler(r)ick [...]. Local forms of Lerwick in Shetland
-
The Gaelic–English Dictionary (2006, ny udgave) af Colin Mark, appendiks 12, s. 732:
Learaig / Liùrabhaig Lerwick ◻ sheòl sinn gu Learaig we sailed to Lerwick.
-
Dictionary of the Scots Language under Lerwegian n.:
Lerwegian. A native or citizen of Lerwick [...]
[The form is based on Norwegian, Glaswegian.]
-
The Concise Dictionary of World Place Names (2018, 4. udgave) af John Everett-Heath under Glasgow:
Glasgow, [...] originally Glasgu, the Gaelic name is Glaschu or Glascho ‘Green Hollow’ from glas ‘green’ and cau ‘hollow’.
-
Dictionary of the Scots Language under Glesca n.:
Glesca. Also Glesga(e), Glaisgo, etc. Glasgow.
-
Johann Huͤbners Kurtze Fragen Aus der Neuen und Alten Geographie (1746) kap. 6, s. 191:
glasquo oder glascow, Lat. Glasquum, oder Glascovium, am Fluſſe Glotta, hat einen Ertz-Biſchoff, eine Univerſitaͤt ſeit 1453, und ſonſt eine ſehr luſtige Situation; wie denn Glascow ſchoͤner iſt als Edenburg, die Haupt-Stadt.
Min oversættelse:
glasquo eller glascow, Lat. Glasquum, eller Glascovium, på floden Glotta [dvs. Clyde], har en ærkebiskop, et Universitet fra 1453, og dertil en meget morsom situation; at Glascow er smukkere end Edinburgh, hovedstaden.
-
The New Latin and English Dictionary (1782, ny udgave) af John Entick under Glaſcovium, sig. c2verso:
Glaſcovium vel Glaſcuum, Glaſgow in Scotland.
-
Oxford English Dictionary under Glaswegian n. and adj.:
Etymology: < Glasgow, after Galwegian adj. and n., Norwegian n. and adj.
-
Dictionary of the Scots Language under Glasgower n.:
†Glasgower, n. An inhabitant of Glasgow.
-
Foto: Taget i 2013 af Tony Webster (Creative Commons-licens: 🅭🅯) ↩
-
Dictionary of the Scots Language under Glasgowegian n.:
Glasgowegian, n. An inhabitant or native of Glasgow, a Glaswegian. [...]
[See note to Glaswegian and cf. Gallowegian.]
-
Dictionary of the Scots Language under Glaswegian n.:
Glaswegian, n. An inhabitant or native of Glasgow. Gen.Sc. Cf. Glasgowegian. [...]
[A reduced form of Glasgowegian.]
-
Oxford English Dictionary under Weegie n. and adj.:
Etymology: Shortened < Glaswegian n. + ‑y suffix6.
Popularized by the writer Irvine Welsh [...]Scottish colloquial. [...]
A native or inhabitant of Glasgow; a Glaswegian. -
London Music in 1888–89 (1937) af “Corno Di Bassetto” (dvs. George Bernard Shaw), 21. feb. 1889, s. 64:
Then I dashed away to Broad-street, and asked the booking-clerk whether he knew of a place called Bow. He was evidently a man of extraordinary nerve, for he handed me a ticket without any sign of surprise, as if a voyage to Bow were the most commonplace event possible. [...] When I got into the concert-room I was perfectly dazzled by the appearance of the orchestra. [...] Dido and Eneas is 200 years old, and not a bit the worse for wear. I daresay many of the Bowegians thought that the unintentional quaintness of the amateurs in the orchestra were Purcellian antiquities. If so, they were never more mistaken in their lives.
Min oversættelse:
Så hastede jeg af sted til Broad-street, og spurgte reservationsekspedienten, om han kendte til et sted ved navn Bow. Han var tydeligvis en mand, som besad en ualmindelig frækhed, for han rakte mig en billet uden noget tegn på overraskelse, som om en rejse til Bow var det mest almindelige mulige tilfælde. [...] Da jeg trådte ind i koncertsalen, blev jeg fuldstændigt blændet af orkestrets fremtræden. [...] Dido og Aeneas er 200 år gammel og ikke det mindste slidt af brug. Jeg vover at sige, at mange af Bowegianerne troede, at den utilsigtede ejendommelighed hos amatørerne i orkestret var Purcellske oldsager. I så fald har de ikke taget mere fejl i deres liv.
-
Se Wiktionary.org, Brisbanian n. and adj. ↩
-
Se Wiktionary.org, Brisbanite n. ↩
-
Jeg har ikke kunnet finde dette ord i nogen ordbog, men se for eksempel denne artikel fra Travel Wire Asia (18. jan. 2014) Brisbane named Australia’s hippest city by Lonely Planet guides:
Perhaps one of the best things about Brisbane is that it doesn’t take itself too seriously. Brissie, BrisVegas, Brisso, Brislantis, Briswegian, Brisbogan and Brisneyland are just some of the nicknames its own residents give the city and help form some of the laid-back and friendly nature to the place.
Min oversættelse:
Måske er en af de bedste ting ved Brisbane, at byen ikke tager sig selv for seriøst. Brissie, BrisVegas, Brisso, Brislantis, Briswegian, Brisbogan og Brisneyland er bare nogle af øgenavnene, som beboerne giver byen, og det hjælper til at forme noget af stedets tilbagelænede og venlige natur.
-
Oxford English Dictionary at Tasmanian adj. and n.:
a. A member of the aboriginal people of Tasmania, now extinct. [...]
b. A native or inhabitant of Tasmania.
-
Billede: Digitaliseret i 2014 af WorldIslandInfo.com og gjort tilgængelig gennem Flickr (Creative Commons-licens: 🅭🅯) ↩
-
Green’s Dictionary of Slang under Taswegian n.:
[abbr. + play on SE Glaswegian/Norwegian etc.]
(Aus.) a person from Tasmania.
-
Galways rugbyhold hedder Galwegians, og det navn bliver nogle gange forkortet til ’Wegians. Se for eksempel Connacht Tribune (2. okt. 2015) ‘Wegians pay the price for failing to take their chances. ↩
-
Kilde: The Cambridge History of Scandinavia: Prehistory to 1520 (2003) af Knut Helle, s. 1. ↩
-
Kilde: Houseofnames.com. ↩